07.08.2013

Blogger for NRK Sápmi

Jeg blogger også for NRK Sápmi - og det har fått prioritet i det siste framfor denne bloggen. Her er linker til blogginnleggene jeg har skrevet for NRK Sápmi. Både politikere og andre deltar på NRK Sápmis valgblogg.

Blogg om språkpolitikk og de nye bacheloren i lulesamisk.

Blogg om identitet og reglene til valgmanntallet

En annen blogg om stemmerett

Blogg om valg og politisk engasjement

Blogg om selvbestemmelse og ildsjeler

Blogg om samepolitisk motvind

Jeg har nettopp ferdig et nytt blogginnlegg som jeg håper NRK Sápmi publiserer i løpet av dagen.

03.04.2013

Beassáš-feeling...

Hadde nesten glemt "den følelsen"... Men på påskeaften, midt i folkemengden foran scenen da først Ivnniguin og senere Sánčuari spilte, så kom den tilbake.

Overalt rundt meg er glade, koftekledde mennesker, dansende, joikende, kjente og ukjente. Ungdommer i alle aldre. Da vokste den fram igjen, det jeg husker som the ultimate beassáš-feeling. En følelse av glede, varme, felleskap, og det som var veldig viktig i ungdommen; følelsen av å være på helt riktig sted til riktig tid. I verdens sentrum for en liten stund. Ingenting er som å stå foran scenen på påskeaften i Kautokeino når Sánčuari spiller... Hjertet vokser seg for stort til brystet, og det spiller ingen rolle at jeg er over 40, at jeg skal være en seriøs politiker, at jeg er mamma til tre, jeg vil bare danse, synge, joike sammen med de mange hundre andre som kanskje deler akkurat den samme følelsen med meg...

Det er dette som er påsken for meg. Selvfølgelig med skuterturer til Vuorašjávri på dagtid, der vi kan ligge ved bålet på kollen der hytta står og se utover vannet, og lure på hvem som er på Dahl-hytta, eller på Stor-Klemet sin hytte, servere kaffe til de som måtte stikke innom, og legge uendelige planer om å bygge ut eller bygge nytt til en stadig voksende familie. Planer som vanligvis er glemt til neste påske, men kanskje ikke i år?

Det er dette som er påsken for meg. Kanskje en skitur til Ginalvárri med mannen min. Han skøyter avslappet ved siden av meg, mens jeg insisterer på diagonalgang. Vi deler en kvikklunsj og en boks Solo på benken mens vi ser ut over Čábardašjohka, og jeg føler meg ganske fornøyd med at jeg tross alt er i bedre form enn da jeg var 30... Kanskje ikke helt klar for Sámi Ski Race enda...

Det er dette som er påsken for meg. Det koker i hodet mitt når jeg prøver å kle på meg selv og jentene mine for å rekke kirka eller et konfirmasjonsselskap og oppdager at noe er blitt for smått eller skulle vært pusset. I mens holder gubben seg klokelig på avstand, fordi jeg blir så provosert over å se hvor lettvint han har det, bare seg selv å kle på, og ikke noe tørkler eller søljer eller noe. Jentene vil selvfølgelig ofte ha på seg full Kauto-glam, og endelig er de så store at de begynner å ta ansvar for sin egen påkledning...

Det er dette som er påsken for meg. Fortsatt med solvarmen i kinnene i kø på teater eller konsert. Late morgener med kaffe og påskekrim mens påskegjestene (kjelleren full i år) våkner til liv. En liten spasertur opp til venninna mi for å hilse på hennes påskegjester. Slekta som stikker innom når de er på påskebesøk i bygda. Organisering av felles barnevakt før de store kveldsarrangementene. Lammelåret i ovnen. Er tørkakjøttet for salt i år? Har vi kaffeost til bålkosen? Skal noen kjøre til finsk side og hente?

En gang i mitt voksne liv har jeg tilbragt påsken ett annet sted enn i Kautokeino. Aldri mer. Det er bare her jeg kan være. Det er dette som er påsken for meg.

05.03.2013

Om konsekvensutredninger



Mange ønsker å vite om jeg har endret syn på KU i forhold til Kautokeino kommunestyres behandling planprogrammet for Arctic Golds planer. Det har jeg, og jeg vil her gjøre rede for årsaken til dette.

Jeg har ikke vært redd for konsekvensutredningen i seg selv, og er det faktisk fortsatt ikke, så lenge Kautokeino kommunestyre står fritt til å ta beslutninger også når en evt. reguleringsplan kommer til behandling. Det tror jeg kommunestyret i Kautokeino vil klare. Når jeg likevel har endret holdning er disse de tre viktigste grunnene:

1. Denne prosessen har tydelig vist hvor liten tillit samer generelt, reindriftsutøvere spesielt, og de som bor i Kautokeino, har til at deres interesser vil bli behandlet rettferdig gjennom konsekvensutredningregimet slik det nå fungerer. Dette har jeg tatt til meg, og konkludert at det ikke vil være riktig å bidra til en slik beslutning, men heller arbeide for et system som kan ha større tillit i blant samer og reindriftsutøvere.

2. Jeg har registrert at det fra mineralnæringas side har blitt argumentert med hvor mange millioner Arctic Gold AB har lagt i prosjektet allerede. Et planprogram vil nødvendigvis øke den summen betydelig, og dermed tyngden i mineralnæringas argumentasjon. Jeg har fortsatt tro på at kommunestyret ikke ville la seg binde av slik argumentasjon, men sjansen er kanskje større for at andre myndigheter vil forsøke å overprøve kommunen, nettopp med bakgrunn i investeringene som er gjort.

3. Vi har innenfor for NSR drøftet mineralvirksomhet i samiske områder på vårt landsmøte i oktober i fjor, og fattet dette vedtaket. Vi har vurdert og konkludert med at vi mener at dagens minerallov ikke er et rammeverk som gir trygghet for at samiske rettigheter respekteres, og at lokalsamfunnene får tilstrekkelig del av utbyttet av en sånn virksomhet. Vi vil arbeide for et bedre rammeverk, og inntil da kan de ikke-fornybare ressursene som mineraler er gjerne vente under jorda.

Dette er begrunnelsen for at jeg har revurdert min holdning til Arctic Gold ABs planer for Biedjovággi. Jeg har hittil ikke hatt anledning til å behandle denne saken i Kautokeino kommunestyre, der jeg er representant. Da saken var til behandling den 26.04.12 kunne jeg ikke møte pga. et sykehusopphold, og saken har faktisk ikke vært til realitetsbehandling siden da. Nå venter kommunestyret på avklaring fra departementet om hvilken kompetanse Plan- og bygningsloven gir kommunestyret i slike saker. Først når denne avklaringen er kommet vil saken bli behandlet på nytt.

26.02.2013

Blogg for NRK Sápmi

Etter lang tids bloggtørke fikk jeg oppfordring av NRK Sápmi å skrive valgblogg, den er publisert her.
Det er min absolutte ambisjon å følge opp med mer blogging her på denne siden, kanskje også for NRK Sápmi, siden de ønsker å følge opp opplegget. Vi høres!

18.09.2012

Enspråklig arroganse fra ministeren

Kanskje har Rigmor Aasrud, ministeren med ansvaret for samiske saker, et stort språklig spekter. Kanskje skriver hun nynorsk på jobb, kanskje leser hun engelsk faglitteratur, kanskje briljerer hun med fransk og tysk i diplomatiske sammenhenger. Noe får meg likevel til å tvile, fordi det virker som hun har den enspråklige og monokulturelle blindheten for at kommunikasjon er en to-veis prosess, der både mottaker og avsender har en rolle.

-"JEG kommuniserer ofte med Sametinget, og det går helt fint", svarte ministeren som begrunnelse for at samisk språkkompetanse ikke er et krav til eller en fordel for en statssekretær for samiske saker i hennes departement. Den nyutnevnte statssekretæren har trolig en mindre arrogant holdning, fordi hun som norskspråklig same vet noe om flerspråklighet og flerkulturelle miljøer som monokulturelle norske har så altfor lett for å overse.

Denne holdningen, at samisk språkkompetanse ikke er en nødvendig eller viktig kvalifikasjon for å kommunisere i samiske miljøer, eller for å utøve tjenester for samiskspråklige, er dessverre altfor vanlig. Vi møter den i politietaten og i helsevesenet og andre offentlige etater, som regel fra mennesker med språklige skylapper som kommer fra for lange opphold i enspråklige miljøer. "ALLE forstår hva JEG sier. JEG kommuniserer godt med ALLE, også med de som snakker samisk." Hvor ble det av mottakerens oppfatning av situasjonen og kommunikasjonen?

Årsaken til at samiske språkdebatter koster blod, svette og tårer, er nettopp det at samer som ikke behersker samisk som regel er smertelig klar over hvilket tap det er, hva de går glipp av i sosiale situasjoner, hva de ikke kan gi sine barn, hvordan de har mistet kontakten med slekta. DE vet at selv om mange samer forstår norsk bra, så er det mye du selv som norskspråklig same ikke får med deg. DE vet at de med sitt blotte nærvær ofte dreier samtalen over til norsk fordi de tilstedeværende ikke vil stenge noen ute. DE vet at kommunikasjon er mer enn å sende ut sitt eget budskap.

Det er litt sørgelig at ministeren som skal iverksette Regjeringens handlingsplan for samisk språk viser alle tegn på enspråklig arroganse. Er det kanskje en av årsakene til at Aasrud må være den sameministeren som gjennom de siste ti årene har den sørgeligste porteføljen av samepolitiske leveranser? Kjære nyutnevnte statssekretær for samiske saker, Ragnhild Vassvik Kalstad. Jeg vet du får mye å gjøre med andre minoriteter, fylkesmenn, personvern og Statsbygg, og noen nevnte til og med kongelig apanasje, men jeg håper du får tid til å lære ministeren din noe om samisk språk og flerspråklighet. Vi kommer alle til å trenge det.

28.08.2012

"Konsultativ statsråd for samesaker"?

I disse dager er media fulle av spekulasjoner om hvem som blir den nye statssekretæren for samiske saker i regjeringen Stoltenberg. I følge den avtrådte statssekretæren Raimo Valle, antyder at han gå pga. uenigheter med statsråden i rettighetssaker. Statsråden, derimot, sier at hun ønsker en fornyelse i sin stab og i samepolitikken, og at Valle bare var den siste statssekretæren hun arvet fra sin forgjenger som ble byttet ut.

Vi kan jo velge å legge godviljen på statsrådens side, og godta at hun syns fornyelse er en god ting også i samepolitikken. Hvis denne fornyelsen innebærer å løfte samepolitikken til høyere nivå, så vil jeg foreslå at hun - eller egentlig Jens Stoltenberg  - opprettet en ny ministerpost for samiske saker. Slik kunne vi forebygge og kanskje også unngå all den fragmenteringen av samepolitikken som oppleves så uhåndterlig nå.

Denne fragmenteringen betyr at viktige samiske saker er fordelt på ulike departementer (eksempel: reindrift i LMD og rovdyrpolitikk i MD) eller ulike forvaltningsområder (eksempel rett til samisk i opplæringen, lovfestet rett på nasjonalt nivå som den enkelte kommune/skole skal tilby). Det finnes mange slike eksempler, som rett nok kan være utfordrende også i forhold til norsk politikk, men min erfaring er at det samiske perspektivet ofte drukner i den nasjonale samordningen. En annen erfaring, som det sittende sametingsrådet også ofte har påpekt, er at man planlegger og gjennomfører nasjonale reformer og satsninger uten å ta hensyn til det samiske perspektivet, eller å informere Sametinget og sette Sametinget i stand til å gjennomføre samiske paraleller. Noen eksempler på dette: Museumsreformen, Kulturløftet II...

Dette er sentrale problemstillinger når det gjelder å virkeliggjøre den samepolitikken man har vedtatt på et prinsipielt nivå. Det er ett gap mellom prinsipper og praksis i norsk samepolitikk. Det er også verdt å merke seg at man fra regjeringens side har sett seg tjent med en slik samordningsminister, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han har ikke et eget departement, men er statsråd "uten portefølje". Det betyr at han har tilgang til de øverste belutningsorganene i regjeringen, der hvor statssekretærer ikke slipper til. Det er på sett og vis det Mikal Urheim foreslo på NSR-landsmøtet i 1969...

Jeg syns Urheim fortjener kreditt for dette framsynte forslaget, og for begrunnelsen for det. Det var nettopp samordning, koordinasjon og adgang til beslutningsarenaer i regjeringen som var hans argumentasjon tilabek i 1969. Dette behovet har neppe blitt mindre i dagens komplekse samfunn. Jeg håper regjeringspartiene ser koordineringsutfordringene i dagens samepolitikk, og prøver ut denne modellen som de selv har valgt for "norsk" politikk.

MEN: nå kan det vel hende at det egentlig ikke er er snakk om noe løft eller fornyelse... At Valle med sin vanlige understatement kommunikasjon egentlig mener seg sparket fordi han har et mer radikalt syn på samiske rettigheter enn sin minister. Nå har han ikke (etter det jeg har registrert) på noe som helst tidspunkt offentlig gitt uttrykk for annet enn at regjeringen tar gode avgjørelser i rettighetssaker. Jeg bare nevner Mineralloven og Kystfiskesaken, som han har forsøkt å framstille som store samepolitiske seire... På den annen side, hvis han har satt sin egen personlige mening til side til fordel for å være lojal i slike store saker - hvilke saker har vi nå i vente som gjorde det umulig for statsråden å la han fortsette? Har vi noe i vente som vi ikke kommer til å like?





22.08.2012

Mánáid-tv-sesongen har begynt!

Jubelen sto høyt i taket her i stua da NRK Sápmi begynte sine Mánáid-tv-sendinger etter en laang sommerferie i går... Fireåringen har ventet og ventet, ingen andre programmer lever opp til forventningene... Mor var rask med å trykke på serieopptak-funksjonen på den skattede Get-boksen!

I vår hadde vi nemlig en liten katastrofe. Etter å ha tatt opp alle Mánáid-tv-programmer flere sesonger, slik at gullungen kunne se sine favoritter igjen og igjen når hun ville, så hadde hun fått den forståelsen at NRK Sápmi sendte Mánáid-tv nesten døgnet rundt... (a pro pos-debatten om en egen samisk tv-kanal...) Sorgen og skuffelsen var derfor stor da Get-boksen kræsjet på forsommeren, og vi måtte få en ny... Borte var ALLE lagrede Mánáid-tv, og NRK Sápmi hadde tatt sommerferie. Sommeren ble plutselig veldig lang...

Nå er det altså klar for en ny sesong, og gårsdagens episode har allerede fått et par visninger... Jeg er spent på hva denne høstens favoritter vil være. I vår hadde vi mye moro med Laura, og med den der joggedrakt-figuren til Jon Isak. Juovlla-Niigat var også en favoritt...

Man holder seg ung med barn, sies det. Jeg holder meg iallfall temmelig oppdatert på NRK Sápmis tilbud for barn og unge... Det er selvfølgelig helt marginalt i forhold til det massive tilbudet som finnes på norsk og på andre språk. Det er virkelig verdt ressursene å øke dette tilbudet, til, la oss si, daglige og aldersdifferensierte tilbud (4-åringen liker ikke alt for å si det sånn...) Jeg er så glad for beskjeden om at tilbudet utvides til fire dager i uken.

Gleden over å forstå språket, gjenkjennelseseffekten, bekreftelsen samiske barn får av sin identitet, nysgjerrigheten som vekkes av sendinger fra andre samiske områder, og noen ganger på andre samiske språk... Jeg finner ikke ord for å si hvor viktig og verdifullt dette er! Takk til alle som bidrar på NRK Sápmi! ( Og litt takk til Get-boksen også, håper den holder LEENGE).

21.08.2012

Samisk språk - verdi eller makt?

Hele sommeren er det en spesiell debatt som har dukket opp igjen og igjen i samiske media, nemlig debatten om sametingspresidenten bør eller skal beherske samisk. Dette ble aktualisert i vinter, når sittende president annonserte at han ikke tar gjenvalg, og spekulasjoner og manøvrering om å bli Aps presidentkandidat tok til. Debatten tok ytterligere fart når NRK Sápmi i sommer presenterte en opinionsundersøkelse som viste at et stort flertall av velgerne mener at presidenten bør beherske språket. Jeg kan bekrefte at dette ikke bare er en medieskapt debatt, den har dukket opp over kjøkkenbord, rundt bålet og ved bardisken i sommer... Sterke meninger og sterke følelser er knyttet til dette spørsmålet.

Inspirert av Sjefsdutta, så kan jeg ikke la være å lure på om dette er en debatt om verdien av samisk språk, eller rett og slett en maktkamp  - på mikronivå mellom enkeltkandidater og deres fraksjoner - eller på makronivå mellom de som har språket og de som ikke har det.

Jeg har tidligere blogget i frustrasjon over alle de negative følelsene som knyttes til samisk språk - eller språktapet. Fornorskning, fornektelse, bitterhet, manglende mestring, sviktende identitetsfølelse, skyld, skam, utestengelse, dårlig samvittighet... Ja, det finnes enkeltpersoner og hele generasjoner som uforskyldt har blitt enspråklig norske. Ja, det burde være et samfunnsansvar å reparere denne skaden. Det er likevel så befriende og positivt å lese de gode historiene om språket, om vilje og styrke til å ta fatt, og "reparere" selv... Slik som Stig Arnes historie. Samfunnet kan ikke gjøre denne jobben, språket eller språkene må læres av den enkelte. Nå mener jeg selvfølgelig at samfunnet - og Sametinget - kan og SKAL gjøre veldig mye med tiltak og tilrettelegging. Men til syvende og sist handler det om prioritering og innsats fra hver og en av oss som ikke har fått språket i gave, og raushet og tålmodighet fra dem som har språket.

Jeg kjenner sårheten knyttet til manglende språkbeherskelse, og vet at det er vanskelig for et voksent menneske å gi seg i kast med ubehjelpelige setninger på nivå med et lite barn. Spesielt er det vanskelig for politikere som er avhengige av å kommunisere tydelig og presist. Likevel, vi vet at i norsk politikk er troverdighet viktig. Politikere skal gjøre og leve det de sier. De skal følge reglene de selv lager for andre mennesker, enten det dreier seg om byggetillatelse eller innleing av svart arbeidskraft. Er det ikke også sånn i samepolitikken? Hvis vi sier at samisk språk er viktig, bør vi ikke også vise det i praksis? Personlig?

Jeg må her understreke at jeg mener det er umulig og også helt udemokratisk å lage noe regelverk som regulererer kandidatenes kompetanse. Folkevalgte kvalifiserer seg gjennom å få oppslutning ved nominasjoner og valg. Når samiske velgere mener at samisk språk er en vesentlig kvalifikasjon, så gir jo dette signaler til de som har ambisjoner. Jeg håper at denne debatten til syvende og sist vil fungere som motivator for de som ikke helt har tatt av i sin egen språkvitalisering, men jeg registrerer dessverre at mange oppfatter det som et forsøk på utestengelse.

Hvordan kan vi snu denne debatten bort fra maktkampen, og inn i det mer positive sporet: samisk språk som en verdifull og ettertraktet kvalifikasjon for presidenter, politikere og alle andre?

17.08.2012

På reisefot

Jeg elsker WF 679! Denne avgangen går fra Alta til Tromsø kl 09.13, tidsnok til å ha en hel arbeidsdag i ishavsbyen, men ikke så tidlig at reisende fra Kautokeino må opp midt på natta. Dessverre har ikke Widerøe denne avgangen på programmet hver dag hele året, og da må jeg ty til grusomme SK 4409, som går fra Alta kl. 07.35, noe som betyr at jeg må kjøre fra Kautokeino før kl 05.00 om morgenen. Selv i sommerhalvåret med dagslys og gode kjøreforhold er dette umenneskelig tidlig, men på vinteren er det rett ut sagt helt for j&;;%lig!

Med WF 679, derimot, så kan jeg stå opp kl.6, (slik som mange morgenfugler normalt gjør), og med litt god planlegging kvelden før være ute av døra nydusjet med kaffekopp og frokostmoothie til kl 06.30. Jeg kan kjøre rolig til Alta, og med sommerføre og dagslys være framme på flyplassen i god nok tid til en kaffekopp til og Finnmark Dagblad (den eneste avisa som er dagsfersk på flyplassen til da). Denne tidpslanen fungere fint selv om det kanskje er rein på veien, slik det gjerne er rundt Suolovuopmi på denne tiden av året.

Vel fremme i Tromsø kjennes livet harmonisk, blodsukkeret er stabilt og koffeininntaket akkurat passelig. Det er fortsatt tidlig på dagen, og jeg er vel innstallert på hotellrommet, klar til å forberede morgendagens møte i NSRs programutvalg. Kommer til å tenke tilbake på valgkampen i 2005, da NSR faktisk programfestet billigere flybilletter som et viktig tiltak for å bedre kommunikasjonen i de samiske områdene. Prisene på flybilletter gikk faktisk vesentlig ned, muligens helt uten den store innsatsen fra vår side, men det er jo resultatene som teller...

Hva hvis jeg foreslår for programutvalget vårt at vi programfester at WF 679 skal være fast på Widerøes flyprogram året rundt, alle dager unntatt muligens søndag? Kanskje det går min vei...:)

16.08.2012

Pussy Riot og russiske samer

Putin strammer grepet. I sommer har vi fått høre om rettsaken mot bandet Pussy Riot, og nå faller dommen. Fredag 17. august faller dommen mot de tre jentene i det russiske punkbandet. De har hittil vært fengslet i fem måneder for å ha sunget en sang i protest mot Putins undertrykkende regime. Amnesty International arrangerer i morgen en aksjon for å markere sin protest mot russiske myndigheter.

Også urfolksorganisasjoner merker den endrede holdningen fra russiske myndigheter. Det siste er rapportene om hvordan det selverklærte russiske Sametinget anklages for å være en separatistorganisasjon. Fra tidligere er vi kjent med at profilerte urfolksrepresentanter har følt seg truet og har valgt å forlate Russland for ikke å bli forhindret i sitt arbeide.

Er disse eksemplene to sider av samme sak? Det dreier seg om menneskerettigheter, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn, som er like viktige for alle, og kanskjes spesielt for urfolk og andre typer minoriteter. Hvilket russisk regime er det vi beveger oss mot?

Samtidig forberedes feiringen av Barents-samarbeidets 20-års jubileum til neste sommer. En ny Kirkenes-erklæring skal danne grunnlaget for det videre samarbeidet. Urfolksdimensjonen har hatt sin plass i dette samarbeidet fra starten av. Er det noen grunn til optimisme foran dette jubileet? Kan vi tro på at det skal være mulig å løfte urfolkssamarbeidet i Barentsregionen i dette barske klimaet?

15.08.2012

Arbeiderpartiet og EDL - å være eller ikke være medlem

Tidligere i sommer publiserte Aps fylkessekretær i Troms, Eskild Johansen, en tekst der han oppfordret Ap til å ekskludere EDL-medlemmer fordi de tilhørte en organisasjon han karakteriserte som rasistisk. Tidligere har lederen for Aps samepolitiske råd til avisa Ságat gitt uttrykk for at hun mener at EDLs holdninger til samepolitikk er uforenlige med Aps, og bør være eksklusjonsgrunn.

Jeg forstår godt at det er direkte ubehagelig for samepolitikere og andre å være i partifelleskap med profilerte EDL-medlemmer. Jeg har også problemer med å forstå hvordan Aps samepolitikk kan være forenlig med det syn EDL fremmer, så dette må være både pinlig og provoserende for flere enn Mathisen og Johansen. Om det er en eksklusjonsgrunn må selvfølgelig partiet selv vurdere.

Og det har Arbeiderpartiet nå gjort, gjennom nestleder Helga Pedersen, som i følge ABC-nyheter freder EDL-medlemmer. Dem er det rom for i Arbeiderpartiet. Hun åpner likevel for at lokallag kan reise eksklusjonssaker, så vi venter i spenning på om Alta Arbeiderparti griper fatt i dette. Sannsynligheten er vel ikke så stor for det, siden vedkommende Ap- og EDL-medlem er en kjent profil som gjentatte ganger har fått tillitsverv i partiet, også etter EDL-engasjementet. Vi må nok konkludere med at romsligheten er stor i Ap for å aktivt motarbeide partiets samepolitikk... Gjelder dette også for andre politikkområder, eller er det et symptom på at samepolitikken blir sett på som et smalt og perifert politikkområde i Ap?

Da blir det nesten litt komisk at medlemsskap i NSR blir sett på som uforenlig med Ap-medlemsskap... Jeg kjenner til at enkeltpersoner som både har vært Ap-medlemmer og NSR-medlemmer er blitt kontaktet av partiorganisasjonen med beskjed om at dette ikke er lov.  Begrunnelsen er at medlemsskap i organisasjonen NSR er uforenlig med AP-medlemsskap fordi NSR, i tillegg til å være en samisk hovedorganisasjon også stiller til valg på Sametinget. Her var det slutt på romsligheten når det gjelder alternativt syn og engasjement, og her ble plutselig samepolitikken det definerende politikkområdet for medlemsskap eller ikke. Kanskje litt selvmotsigende?

Som samisk organisasjon har vi iallfall foreløpig lagt oss på en mer inkluderende linje, vi trenger og ønsker de medlemmene vi kan få, og vi har virksomhet som omfatter mer enn og har en lenger historie enn Sametinget. Da blir det både vanskelig og kanskje heller ikke ønskelig å stenge døren for meningsfeller som også har en politisk tilhørighet i det norske partiapparatet, spesielt siden det i så mange områder ikke finnes så mange alternativer til politisk engasjement. Vi erkjenner at dette kan være utfordrende i forbindelse med valgarbeidet, og håndterer det med egne retningslinjer for valgarbeid og engasjement hos konkurrerende lister.

Da er det jo relevant å spørre om vår inkluderende linje også ville omfattet EDL-medlemmer?

Tja...? Det høres mildest talt usannsynlig ut at et medlem i EDL skulle ville engasjere seg i NSR, om det da ikke var for å bevege oss bort fra vår samepolitiske linje... Alle som støtter opp om vårt formål, kan være medlemmer i NSR, og jeg regner med at agitering a la EDL temmelig kvikt ville bli oppfattet som i strid med NSRs formål, vedtekter og virksomhet jf. § 19.4 i NSRs vedtekter. I NSR er det altså neppe romslig nok for EDL-medlemmer. (Da må de må heller bli i Ap.)

06.08.2012

Ferieslutt og jobbstart

Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg er overrasket over at jeg fortsatt husker passordet til denne bloggen. Nå er imidlertid sommerferien under avslutning, og det var en god anledning til også avslutte bloggferien.

Det  hører med til ferieavslutning og jobbstart å ta en kort ferieoppsummering over kaffekoppen på jobb, og det gjorde jeg i formiddag. Siden vi er ganske tynt bemannet på kontoret, tar jeg reprisen her: ferien har inneholdt anseelige mengder regn og mygg, med tilhørende værklaging. Sandalene har vært i bruk bare en dag etter St.Hans, og bikinien har vært tørr hele sommeren. De nye gore-tex-joggeskoene, derimot, har vært mye i bruk, og gjennom sommer-OL har jeg begynt å sette pris på friidrett på tv... Kindle'n min fikk seg en klem og skjermen sviktet, og i påvente av en erstatning har jeg sett meg nødt til å prøve papirformat igjen. Et koselig gjensyn... 17-åringen i huset har erklært at jeg liker fjortis-musikk, bare fordi jeg laster ned listetopper til joggebruk, og ja, jeg ligger i trening til Midnight Sun Maraton 2013. Er i dag oppe i 3,2 km, så det mangler litt før jeg klarer den mila jeg sikter meg inn på.

Har fått med meg noen fine kulturopplevelser på Riddu Riđđu, og er litt lei meg for at Márkomeannu måtte vike til fordel for slektssamling på Ifjordfjellet. Til neste år! Men etter å ha måttet nedprioritere altfor mange familiebegivenheter i flere år, så var det deilig å kunne le sammen rundt bålet, og å kunne gå over vidda på den ene av de to soldagene jeg kan huske å ha hatt denne sommeren.

Den samepolitiske debatten har dreid seg mye om hva Sametinget ikke gjør, både for rom-folket og for å vekke interessen i norske media. Det nærmer seg plenum igjen, og vi har landsmøte i oktober, og jeg håper på en produktiv og samepolitisk spennende høst!

24.02.2012

Maktglidning på Sametinget?

I dagens Ávvir kan vi lese at partiet Árja får mer makt på Sametinget på bekostning av Arbeiderpartiet. Saksporteføljen til rådsmedlemmene som ikke er en del av Arbeiderpartiet har blitt større, mens porteføljen til rådsmedlemmene fra Ap har blitt mindre. Det har også blitt referert i NRK Sápmi at Toril Bakken Kåven fortsetter i FeFo-styret, til tross for at hennes avgang fra dette vervet ble kraftig annonsert etter samarbeidsbruddet i november.

Vi i opposisjon kan jo bare følge disse manøvreringene fra sidelinjen, men det er interessant nok. Jeg syns det er en positiv utvikling at Árjas Láilá Susanne Vars nå har ansvar for nordområdeutvikling, iallfall hvis det innebærer at hun skal arbeide med rettighetsspørsmål knyttet til ressurser som olje- og gass, mineraler og fiskerier. Hun har en solid kompetanse, og samtidig unngår vi i større grad den situasjonen at Arbeiderpartiet sitter på begge sider av konsultasjonsbordet i slike viktige rettighetsspørsmål. Ikke det at jeg tror at Ap har abdisert helt, men jeg har større tillit til at hun ikke lar seg forstyrre av partilojalitet.

Likevel, Egil Olli, var ikke helt tydelig på spørsmål fra meg om hva ansvaret for nordområdefeltet egentlig innebærer. Nordområdeutvikling er et bredt saksfelt, og Vars har "koordingeringsansvaret". Hva innebærer det i forhold til rettighetsspørsmål egentlig?

23.01.2012

Hva jeg IKKE fikk spurt Borten Moe om

Deltakelse på Arctic Frontiers er blitt en del av en årssyklus. Jeg kan være misfornøyd med programmet, eller uenig med innlederne, men jeg syns bestandig at konferansen er verdt reisen og noen dager i Tromsø...

Siden det er mitt femte år på konferansen har jeg fått en del konferanserutine, jeg vet hvilke deler av programmet som er verdt å bruke tiden på. Og jeg vet at hvis du setter deg langt framme med kofte på, så får du helt sikkert et tv-øyeblikk... Iallfall før lunsj første dag. Etter lunsj har alle journalister med kamera og dead-line forlatt salen. Sånn er det også i dag. Ola Borten Moe tok dem med seg på pressekonferanse etter sitt innlegg, og borte ble de...

Den norske olje- og energiministeren Ola Borten Moe er vel så vidt jeg har registrert en av de få talerne så langt som ikke sa ett ord om urfolks tilstedeværelse i nord. Min kollega Gunn-Britt Retter undret seg over at han ikke engang kom med noen innholdsløse floskler om urfolks kunnskap eller dialog, slik som andre innledere er så flinke til. Mitt svar er at i norsk politikk må det være et slags samsvar mellom det du sier og det du gjør, sånn er det jo ikke overalt i verden... Derfor var det vel like greitt å late som urfolksproblematikken ikke finnes...

Jeg hadde et spørsmål til Borten Moe som jeg ikke fikk stilt. Jeg satt litt uheldig til, og min andre kollega Geir Tommy Pedersen fylte samekvoten, så jeg fikk ikke ordet. Ikke alltid en fordel å ha på seg kofte, med andre ord. Her er spørsmålet:

"Laila S. Vars fra Sametinget i Norge holdt en hilsningstale ved åpningen av dagens konferanse, hvor hun bl.a. oppfordret til større grad av partnerskap mellom stat og urfolk og andre aktører når det gjelder politikkutvikling på energifeltet.

Deler statsråden den ambisjonen om partnerskap fra Sametingets side? Ser statsråden på Sametinget, som representerer samefolket i Norge, som en partner i forhold til petroleumsutvinning, utvikling av fornybar energi i form av vindmølleparker og bygging av infrastruktur i form av kraftlinjer? Mange av disse satsningene vil ha direkte og indirekte konsekvenser for samiske lokalsamfunn og næringer. Kan vi for eksempel forvente en dialog mellom ditt departement og Sametinget når det gjelder det nye Havis-feltet?"

Gunn-Britt og jeg har publisert et leserinnlegg i dagens Nordlys, der vi nettopp peker på den manglende linken i nordområdepolitikken. De vakre ordene fra regjeringens nordområdesatsning får altfor sjelden realpolitiske konsekvenser innenfor ressurs- og næringspolitikk, iallfall ikke når det gjelder urfolksperspektivet. Det er et tankekors at representanten for Nenets autonome okrug nå bryter alle akkorder når det gjelder å uttrykke velvilje og omsorg for urfolkene, mens Borten Moe ikke engang nevner samene...

12.01.2012

Lesing, e-bøker og litteraturpolitikk

Jeg er en storforbruker av litteratur, leser for å slappe av og underholdes, og for å fylle ventetiden på flyplasser rundt i Nord-Norge. Jeg må alltid ha minst to bok-prosjekter gående, og gjerne i flere formater. Lydbøker på i-pod er fint til kjøring, husarbeid og til treningsturer. Jeg leser mye engelsk, da kan jeg med god samvitighet lese krim og chick-lit, uten å føle meg som en lettvekter... Jeg vet jeg burde lese mer samisk, men syns at utvalget er dårlig når det gjelder lettere sjangre - men jeg tar gjerne imot tips! Gi meg en samisk chick-lit, please! (vurderer å skrive den sjøl...)

Takket være tantebarnet mitt, Sandra, kjøpte jeg i fjor en kindle. Har i mange år vært amazon-kunde, men har plagdes med lang leveringstid og lagerproblemer. Det var helt genialt med en kindle, bøkenes leveres i løpet av sekunder, og tar ingen plass etter at de er utlest... Og jeg må faktisk dele kindle'n med tenåringen, fordi utvalget av fantasy-bøker er uendelig stort! Hun leser engelsk så det suser! Det meste av sakspapirer kan også oveføres til e-boka, slik at jeg kan ha med et lager på reise i tilfelle anledningen til å lese byr seg. Kindle'n er svært behagelig å lese fra, den har ikke lys i skjermen slik pc'er og lesebrett har. Det er som å lese fra papir, og den er faktisk lettere en en bok i papirformat.

På nyåret har den norske e-bok-satsninga Bokskya blitt heftig debattert, gjerne i sammenheng med forslaget om en ny boklov og forlagenes dominerende posisjon i norsk bokbransje og litteraturpolitikk. Man skulle tro at en liten språkgruppe fra en kunnskapsnasjon som Norge la seg i selen for å være i tet når det gjelder å tilgjengeligjøre litteratur og senke terkselen og kostnadene for å publisere bøker i små opplag. Men, nei, den norske bokbransjen har ikke overbevist med Bokskya, og de tekniske løsningene når ikke til knærne på hva f.eks. Amazon kan tilby. Resultatet for mitt vedkommende: jeg leser fortsatt faglitteratur på norsk i papirformat, fordi det ikke finnes tilsvarende på engelsk. Underholdningslitteratur på norsk har jeg helt kuttet ut i påvente av bedre tekniske løsninger, selv den siste Jo Nesbø har ikke fristet. Vurderer den som lydbok, det blir for dumt å kjøpe den i engelsk versjon... Hvordan kan norsk bokbransje tillate seg å å gå glipp av denne storforbrukeren av litteratur?

Hver gang jeg klikker i gang e-boka mi, så kan jeg ikke la være å tanke på at dette kunne vært en genial innretning for samiske bøker. En av våre litteraturpolitiske utfordringer er jo at vi er en enda mindre språkgruppe enn den norske. Trykkekostnadene pr samiske bok er veldig store i forhold hva norske - eller engelske bøker koster. Vi samer bor også veldig spredt, noe som burde tilsi at elektronisk distribusjon absolutte har noe for seg. Jeg kan ikke skjønne annet enn at e-bøker ville kunne øke volumet på publiserte samiske titler, og senke terskelen for utgivelser.

Hvorfor er vi ikke mer på høgget når det gjelder disse tekniske løsningene? Har vi ikke kompetansen som trengs? Kvier samiske forlag seg for å ta i bruk ny teknologi fordi de kan miste en del av sitt inntektsgrunnlag knyttet til trykking?

Jeg kan ikke forstå annet enn at Sametinget i samarbeid med forlagene og evt. Samisk kunstnerråd kunne tatt et initiativ for å vurdere de ulike tekniske løsningen som allerede finnes, og i neste steg forhandle til distribusjonsavtale med f.eks. den norske Bokskya, eller Amazon, eller evt. svenske eller finske løsninger. E-bøkene er kommet for å bli, og omsetningen av dem vil i framtiden sannsynligvis overta større og større del av bokmarkedet.

Ikke la oss somle for lenge! Jeg vil ha dette inn i kunstneravtalen!

10.01.2012

Bryter blogg-tausheten (nyttårsforsett)

Heisan. Lenge siden sist. Bloggen har vært preget av skrivetørke denne vinteren, men nå er den reåpnet, i tråd med de sedvanlige nyttårsforsettene om å være et bedre menneske på alle måter og gjøre mer av ALT. Inkudert blogging ( eller var det jogging?)

I vinter har jeg hatt litt skriveproblemer på grunn av håndleddsbrudd og gips, men gipsen er nå fjernet, og jeg kan gjøre det meste - unntatt to ting som fortsatt er vanskelig. Den ene har med bh-stropper å gjøre, så det forbigår jeg av hensyn til privatlivets fred. Det andre har med alt som veier mer enn ett kilo å gjøre. Handa tåler ikke vekt, og jeg har til min store overraskelse oppdaget at jakka mi er ganske tung...

Jeg er en stor tilhenger av nyttårsforsetter, og resirkulerer gjerne de samme fra år til år. Det kommer alltid nye sjanser til å blir et bedre menneske og leve ett sunnere liv. Likevel har jeg ett nyttårsforsett som er helt nytt av året: I 2012 skal jeg ikke kjøpe klær! Dette er ikke ett lite løfte fra en dame som kler klær... Ingen regel uten unntak selvfølgelig; og mine unntak er kofter og samisk stash (representasjon), og treningsklær (også nyttårsforsett).

Den bakenforliggende planen her er at jeg skal trene og spise meg inn i klær jeg allerede har, men det har jo også miljømessige og økonomiske aspekter. Det er også en stadig irritasjon at klesskapet er overfylt og jeg likevel ikke har noe å ta på meg... Hjemme har vi stadig filosofiske diskusjoner over temaet: har vi for lite skap- og oppbevaringsplass, eller for mange ting? Her er jeg og mannen stadig uenige, så jeg håper han vet å sette pris på at jeg når prøver ut hans påstand: jeg har klær nok. Punktum.

Hvis desperasjonen etter noe nytt tar meg, får jeg heller vurdere å arrangere klesbytteparty på vårparten...

13.10.2011

New time 15.30...

Akkurat nå føles det som om jeg har vært på reise kontinuerlig i en måneds tid. Jeg vet at det ikke er riktig, at jeg har vært hjemom og pakket om innimellom, men de siste 30 dagene har jeg hatt 23 reisedøgn. Det er litt over normalt for å si det sånn... Derfor er det ganske surt å ha forlatt en spennende konferanse og et hyggelig venninnetreff på kafe, for å sitte på flyplassen å hate. Flyet mitt HJEM er foreløpig 1 1/2 time forsinket.

Prøver å muntre meg selv opp med at det egentlig er ganske gøy å være på tur. Etter innkjøpet av en Kindle har jeg bestandig masse sakspapirer lett tilgjengelig (og noen krimromaner også, da...) Derfor får jeg unna litt lesearbeid både her og der. Og med den nye Samsungen trenger jeg neste ikke pakke opp pc'n for å følge med hva som skjer på facebook eller twitter. jeg koordinerer familieaktiviterer, forelesninger og duodjekurs i dødtiden.

Man treffer hyggelig folk også på tur. I dag for eksempel, ble jeg kjørt til Tromsø sentrum av en drosjesjåfør. Når jeg sa at jeg skulle på 4 roser, så sa han: - Da blir det fem roser der! I min alder tar man de komplimentene man får med et stort smil... Drosjesjåføren i Kiruna var også hyggelig, da jeg spurte om han tok kort svarte han entusiastisk: -Jajamenn! Og da måtte jeg tenke på de nordsvenske guttene fra min ungdom som svarte på akkurat på den samme måten på det jeg lurte på... -Jajamenn!

Men hjemme venter mann og barn, klesvask og mathandling, og på kontoret ubesvarte brev, reiseregniner og halvferdige seminarplaner. Kaffelatten på flyplassen er god, men jeg merker at stressterskelen nærmer seg. Får jeg kjørt hjem i dagslys? Er det glatt på veien?

Klokka er nå 15.02, og jeg krysser fingrene for at ikke avgangstidspunktet endres igjen...

29.09.2011

Nytt reisebrev - nå med sitat fra Fiskarlaget

Dagens arktiske verksted i Nuuk hadde som tema: Fra fangersamfunn til industrinasjon? Her var det mye interessant å gripe fatt i, men dagens høydepunkter for meg var bidragene fra ICC og Norges Fiskarlag.

Det siste først: jeg var kanskje i overkant skeptisk til Fiskarlagets bidrag, siden det siste jeg hørte fra dem var hvor lite Sametinget hadde peiling på fiskeripolitikk... Den slags brautende hersketeknikker er tydeligvis fortsatt gangbar vare blant gutta boys (eller gubbene?) i Fiskerlaget… Men dagens bidrag, via skype, fra Fiskarlagets nestleder var tankevekkende på en svært positiv måte. August Fjeldskår skal få prisen for dagens sitat:

- Den dagen vi ikke kan si til verden at vi har rein fisk fra et reint hav, da er vi et fattigfolk, uansett hvor rike oljen har gjort oss!

Hans bekymring gikk spesielt på seimsikkskyting og oljevirksomhet i gytefelt, og på manglende norsk oljevernberedskap.

Dagen bød også på dypdykk i Alcoa-prosjektet i Maniitsoq: i anleggsfasen vil det være behov for hele 2000 årsverk i importert arbeidskraft! Disse gjestearbeiderne vil sannsynligvis være asiatiske, fordi de er mest konkurransedyktige på lønninger. Grønland vil ikke akseptere innskrenkninger i arbeidernes rettigheter når det gjelder arbeidsmiljø, forsikring, boforhold og organisasjonsfrihet, men sannsynligvis akseptere det i forhold til lønn, pensjon, ferie/fritid, barsel og stemmerett. Med andre ord: dette er planlagt sosial dumping! Et annet forhold; hva vil det bety for Maniitsoq når 2000 arbeidere med ulik kulturtilhørighet skal bo og arbeide i et samfunn med 3000 innbyggere?

Det Grønlandske samfunnet står overfor svært vanskelige valg: hvis Grønland ikke er konkurransedyktige, så vil industrien etablere seg i andre land, og Grønland får ikke utnyttet vannkraftpotensialet – kan ikke eksportere strøm til Europa, som Norge gjør. Håpet er at de greier å gjennomføre gode og åpne beslutningsprosesser, for de beslutningene som skal tas framover vil kunne endre Kalaallit Nunaat for alltid.

28.09.2011

Reisebrev fra Kalaallit Nunaat 2

Så har jeg gjort det igjen. Kofferten min var under vektgrensen på overfarten, men det kan se ut som jeg må betale for overvekt på tilbaketuren. I dag hadde jeg satt av noen timer til å sjekke ut shopping- og kafetilbudet i Nuuk. Dere syns kanskje at det er en rar og lite eksotisk prioritering når jeg er på Kalaallit Nunaat/Grønland, men når man bor på bygda så er det fint med en smak av bylivet. Dessuten bor 85% av grønlenderne i byer i følge sikre kilder, så jeg regner med at jeg hadde en autentisk grønlandsk opplevelse.

Jeg er et lesende menneske, og en bokhandel er et fast innslag på reisen. Jeg var innom bokhandelen Atuagkat, som jeg husket fra 2004, og kom ut noen kilo tyngre med romaner og krimbøker , samt en dvd med grønlandsk-kurs. Den lover at etter en 10-20 timers bruk skal jeg uten problemer kunne uttale lange grønlandske ord. Nå er det kanskje usannsynlig at jeg har 10-20 timer til overs, men fristelsen er stor for å kunne uttale ilinniarnertuunngorniarfimmiullu.

Prøvde også en røff, kort, selskinnsjakke, men den hadde sprengt reisebudsjettet mitt med mange tusen danske kroner. Den lignet en jeg prøvde i 2004, og som jeg ikke kjøpte da fordi den var så dyr, og fargen var hot pink. Da tenkte jeg at jeg hadde slått til hadde den vært i en mer klassisk farge, slik som nå. Svart eller koksgrå. Selskinnet glinset fristende til meg, men den var blitt enda litt dyrere, og jeg tjener sannsynligvis mindre enn i 2004… Den får henge noen år til, tror jeg.

Shoppingen ble avsluttet med lunsj på Kafe Tuaq i kulturhuset Katuaq. Skikkelig teaterkafe, med ordentlig bykaffe og passe urban meny. Jeg sjekket om den nye grønlandske skrekkfilmen gikk på kino, men må nok vente til den kommer på en samisk filmfestival nær der jeg bor. Av avisomtalen høres den ut som en grønlandsk versjon av Blair Witch Project, som for alvor skremte meg fra å se skrekkfilmer…

Tilbake på hotellet forbereder jeg meg på morgendagens workshop, som har tema: Fra fangerkultur til industrinasjon?

27.09.2011

Reisebrev fra Kalaallit Nunaat

Denne gangen har jobben min som reisende i samesaker tatt meg over havet til et etterlengtet gjensyn med Nuuk. Jeg deltar på workshops om industrialisering og samfunnsutvikling i regi av Fagforbundet, og blir som før slått over likhetene i ufordringer mellom Kalaallit Nunaat og Sápmi.

Jeg har ikke vært i Nuuk siden 2004, og mye har forandret seg her. Flere at de beryktede boligblokkene bygd på 60-tallet er revet og erstattet av moderne bygg. Byggevirksomheten er imponerende, men deler av sentrum ser ut som Alta, hvis dere skjønner hva jeg mener... Omgivelsene rundt byen er likevel så storslåtte at helheten blir riktig vakker.

I likhet med Nord-Norge er optimismen når det gjelder mineral- og petroleumsutvinning betydelig, men også her finnes det kritiske røster. Et av de mest omtalte prosjektene er Alcoas planer om et aluminiums-smelteverk i Maniitsoq. Dette vil bringe massive endringer i et lite lokalsamfunn, i anleggsperioden er det snakk om 3000 årsverk, og i driftsperioden 6-700. Hva skjer med samfunnet da, både positivt og negativt? Paralellen til Nussirs planer i Kvalsund er slående. Dette har konsekvenser for ikke bare sysselsetting og verdiskapning, men også for sosiale strukturer og samfunnsmessig infrastruktur. I tillegg kommer de miljømessige utfordringene. Samtidig er det disse ikke-fornybare ressursene som eventuelt skal finansiere ambisjonene om større økonomisk uavhengighet fra Danmark og økt velferd for Kalaallit Nunaats befolkning.

Man kan bli både glad og bekymret over å høre Norge her bli dratt fram som det gode eksemplet når det gjelder forvaltning av naturressurser og miljøkrav. Glad, fordi Norge har noe å bidra med i internasjonal kontekst, men også bekymret fordi ikke alt er helt på stell her heller.

Oljelobbyen er en betydelig maktfaktor som utvilsomt påvirker tilsynelatende demokratiske prosesser. Og beredskapen for oljeutslipp utenfor kysten av Nord-Norge står ikke i forhold til de værharde forholdene vi kan oppleve. Da blir man ikke beroliget av å høre Statoil karakterisere norsk råolje som “et rent naturprodukt”, slik de gjorde på konferansen Arctic Frontiers i januar.

22.09.2011

Samisk språk fra talerstolen

Ha-ha! Bare vent til jeg blir ferska: blogger om samisk språk på NORSK! Kjenner allerede angsten for å bli rammet av språkmoralismen... Altfor blir man sittende igjen etter debatter om samisk språkbruk med en følelse av utilstrekkelighet og dårlig samvittighet over alt man ikke får til; slik som f.eks. å blogge på samisk.

Slike tanker satt jeg igjen med etter den store språkdebatten vi hadde på Sametinget i vår, og som Silje Karine Muotka har blogget så bra om. Hvordan skal vi gjøre samisk språkbruk til noe positivt, noen som er vits i å kunne, noe som er en fordel, noe å strekke seg etter? Hvordan skal vi gjøre Sametinget til et språkforbilde? For det vi ikke får til på Sametinget, blir enda vanskelig andre steder.

For meg er det krevende å gi uttrykk for mine meninger på samisk, fordi det ikke er mitt førstespråk. Det enkleste for meg ville være å velge norsk. Det er et vesentlig handicap for meg som førstespråklig norsktalende politiker å debattere med førstespråklige samisktalende politikere, men jeg har både en personlig og en politisk agenda om å fremme samisk språk, så jeg gjør så godt jeg kan. Det er ikke alltid jeg lykkes, noen ganger må jeg ty til norsk. Vanskeligst er det når de aller fleste sametingsrepresentantene debatterer på norsk, det farger meg, og det blir vanskeligere å ta ordet på samisk.

Det er ikke sikkert alle syns det betyr noe hvilket språk som dominerer på Sametinget, men Sametinget selv gjør det, iallfall på papiret.

Jeg forstår at det er ulike sider ved dette forslaget som kan provosere eller forundre. Spesielt hvis man tar for gitt at samisk og norsk i utgangspunktet er likestilte språk. Sånn er det ikke, heller ikke på Sametinget. Likebehandling gir ikke likhet, og de som bruker samisk fra talerstolen henvender seg til en stor del av tilhørerne via tolk. Den samisk uttrykksmåten er kanskje også mer omstendelig og indirekte enn den norske. Det er derfor slett ikke sikkert at den ordningen vi har i dag er så "rettferdig". I tillegg kommer det faktum at samisk er et minoritetsspråk på nesten alle arenaer.

Noen ganger er det behov positive språktiltak. Det kan hende Sametingets plenumssal ikke skal være en arena for språktiltak, men det gir noen signaler når møtespråket stort sett er norsk. Det blir ofte påtalt av tilhørere og av media, og også av sametingsrepresentantene selv. Skal vi akseptere det som et speilbilde av den reelle språksitusjonen i de samiske samfunnene? Er det diskriminerende mot norsktalende å gi samiskspråklige mer taletid, eller er det utjevning? Er der motiverende eller er demotiverende?

Noe av den samme debatten kjenner vi igjen fra motiveringsstipendet elever i videregående skoler med samisk som fag får. Stipendet har en høyere sats for de med samisk som førstespråk, enn for de med samisk som andre- eller fremmedspråk. Dette har vi hatt store diskusjoner om i NSR. Betyr dette at noen elever er mere "verdt"? Det vi iallfall vet at stipendet virker motiverende for de som har anledning til å "velge" mellom samisk som første- eller andrespråk. Alle kan ikke ta det valget. Er stipendet diskriminering av dem?

Jeg har ikke fasiten her, men ønsker en debatt om hvordan vi reelt kan bidra til flere aktive språkbrukere på flere språkarenaer i hverdagen. Det gjør jeg fra mitt ståsted som andrespråklig same, og som samepolitiker.

Hva syns du?

31.08.2011

Rat-man, Hamster-boy og generasjonskløften

Etter noen års opphold har jeg begynt å se veldig mye på Sámi mánáid-tv. Takket være tv-boksen fra Get så kan vi ta opp alle episoder og se dem om og om igjen i det uendelige. Alle som har hatt treåringer i huset, vet at gjentakelser aldeles ikke er kjedelig, nei, det blir bare morsommere når vi vet hva som kommer.

Noen mánáid-tv episoder er morsommere enn andre. "Birja ja Mirja" slår an i alle aldre, men jeg lurer ærlig talt på hvem "Benno ja Niigá" er ment for? Både jeg og treåringen sletter de episodene. Uestetiske tegneserier er det verste jeg det. Hvis man først tegner, så bør man ærlig talt benytte anledningen til å forskjønne verden, ikke gjøre den styggere... Her er vi helt enige over generasjonskløften!

Vi liker også "Pia ja Heidi návehis" fordi den har mange søte dyr. Ikke alt fra NRK Sápmi faller i smak hos mor. Noen ganger virker det som om mánáid-tv er noe som praktikantene i NRK Sápmi skal leke seg med mens de lærer å lage "orntli" tv... Denne uka har vi sett på Rat-man og Hamster-boy. Og unnskyld meg, men jeg syns ikke dette var noe særlig. Budskapet: du skal ikke kaste søppel i naturen var jo veldig politisk korrekt, men ellers syns jeg det var rare greier. Ruskka-monster var en slags Otto Jespersen-spin off. Sikkert festlig å lage, men kvalitets-tv var det ikke. Kanskje jeg trekker tilbake kravet mitt om mer samisk barne-tv? Er det dette som skal styrke samiske barns språk og medietilbud?

Men her kommer altså generasjonskløften inn. Rat-man slo an hos tre-åringen. Hun ser episoden om og om igjen. Med en alvorlig rynke mellom brynene. Kanskje hun prøver å finne fornuften i det hele? Storyen? Kanskje hun bare syns tanken på å spise søppel er spennende? Jeg for min del håper på mer "Mirja ja Birja" eller Meahcce-Vulle...

18.08.2011

Hilsen fra fødestua...

Jeg er litt i fødselsmodus for tia, siden jeg har min kjære lillesøster gående nå på tre dager over termin. Jeg har lenge planlagt å delta på fødselen, det kan være en siste sjanse på en stund... Det er heller usannsynlig at det blir flere på denne dama, og barnebarna er forhåpentligvis ennå noen år fram i tid. Jeg kan tenke meg at det er en svært annerledes opplevelse å overvære en fødsel, framfor å gjennomføre den selv, og vil så gjerne finne ut om jeg har rett...

Å bo i Kautokeino (eller Karasjok for den saks skyld) innebærer etter min erfaring betydelig fødestress. Du vet at du ikke vil føde hjemme eller i en sykebil. Du vet at du kan føde på fødestua i Alta, men bare om du ikke er førstegangsfødende og uten komplikasjoner, og bare hvis du føler deg trygg ved at akuttfunksjonene er en reise unna på sykehuset i Hammerfest. Du vet også at reisen fra Kautokeino til Hammerfest innebærer 30 svingete mil bl.a. over en fjellovergang med usikkert vær på vinterstid. Du vet at det som regel går bra, men du vet også at du ikke alltid har tia på din side...

Tre ganger har jeg som fødende ankommet Hammerfest sykehus etter en ambulansetur, og opplevd at fødselen jeg trodd var i gang har stoppet opp. Kanskje var det falsk alarm. Kanskje slapp stresset kroppen med det samme jeg kom inn sykehusdøra. Eller kanskje var det reisen med sitting eller ligging i timesvis som bidro til avbruddet. Hvem vet? Så vidt jeg vet finnes det ikke forskning som sier noe om konsekvensene av transport av fødende. Men av en eller annen grunn mener man at transport av drektige kyr mindre enn to uker før nedkomst er så belastende at det er forbudt i Forskrift om transport av levende dyr, § 10. Nåvel, ungene mine kom jo ut til slutt, friske var de, og Hammerfest sykehus har en utmerket føde- og barselsavdeling. Jeg er likevel glad for at det er sommervær, og at lillesøster er flergangsfødende og kan føde i Alta. Jeg sympatiserer fullt ut med Altas kamp for et bedre akutt- og fødetilbud, og mener at dette er en Kautokeino-sak også. Tilfeldigvis var Høyres Erna Solberg på besøk på fødestua i Alta mens vi ventet, og siden Alta Høyre har frontet sykehus-saken stort, hadde vi en del forventinger til henne. Dessverre virker det som om Alta Høyre fortsatt har en stor jobb foran seg for å overbevise partiet sitt...

Graviditets-, fødsels- og barselsomsorg er en verdensomspennende kvinnesak av dimensjoner, en helsesak og et spørsmål reproduksjon og samfunnsøkonomi. Derfor tar jeg med denne linken fra Amnesty, der FN anklager Brasil for brudd på kvinnekonvensjonen i en sak om mødredødelighet. Alyne da Silva Pimentel, (28), døde 6 måneder gravid fordi hun ikke fikk den oppfølgingen hun trengte fra det lokale helsevesenet i en av Rio fattigste bydeler.

Kanskje kan en internasjonal konvensjon bidra til forbedring av tilbudet til de mest sårbare. Vi andre får finne oss i Norges lengst transporttid til et sykehus. Enn så lenge.


11.08.2011

Reinkjøtt på menyen?

Ifjor på denne tiden holdt jeg tale på NSRs landsmøte, og oppfordret til å spise mer reinkjøtt. Det var da bekymringsmeldingene om reinkjøttlageret virkelig begynte å melde seg i forkant av slaktesesongen. Det ser ikke ut til at NSR-erne har greidd å ta unna nok, for det snakkes fortsatt om reinkjøttlagrene. Dette til tross for at Landbruks-og matdepartementet kjøpte deler av fryselagrene for å dumpe dem på markedet i tre omganger. LMD var så sikker på at dette var løsningen, at de trumfet det igjennom forhandlingen om reindriftsavtalen, med det resultat at NRL for første gang brøt forhandlingene. De var uenige med LMD om framgangsmåten, uten at jeg har klart for meg hva deres alternativ var.

Billigkjøttet skulle altså tilbys markedet i tre omgang, første gang i midten av juni måned. Har du sett noe til dette kjøttet? Jeg er innom en dagligvarehandel to-tre ganger i uka, og har hovedansvaret for middagsplanlegging for en familie på fem. En flittig gjest i frysediskene med andre ord. (For det er bare i frysediskene du finner reinkjøtt. Aldri har jeg sett fersk, vakuumpakket reinfilet i porsjonspakker, så hvis familien vil flotte seg med biff, så kjøper vi oksefilet. Dobbeltarbeidende-husmor-hjertesukk. Disse stykningsdelenes vei til panna blir for lang).

Men, som sagt, billigkjøttet har jeg ikke sett noe til, og jeg vet ikke hvor det har tatt veien. Byttet fryselager, kanskje? Ingen har visst interesse for å tilby det til forbrukerne. Og nå står en ny slaktesesong for døra, og LMDs dyrekjøpte løsning har spilt fallitt. Da argumenterer LMD i stedet for at reineierne skal senke prisene. Ikke uventet faller dette NRL tungt for brystet. Reinkjøtt er en kvalitetsvare, som ikke skal selges for billig.

Denne saken har en kompleksitet som gjør det utrolig vanskelig å se de optimale løsningene. Det dreier seg om markedet for ulike typer kjøtt, matvarekjedenes innkjøpspolitikk, slakteristrukturen og distributørenes agering, virkemidlene i reindriftsavtalen, reintallet osv. osv. Det er som en gordisk knute, og det er trist at ingen synes å kunne tilby troverdige løsninger. Den politiske ledelsen i LMD vil ikke ta i saken, men lar den frontes av en ekspedisjonssjef...

Min personlige løsning var å spise mere reinkjøtt, og jeg mener fra hjertet at reinkjøtt er det beste kjøttet man kan spise. Dessverre tror jeg det er vanskelig å overbevise de store markedene om at finnbiff er kvalitetskjøtt, og at kjøtt i triste plastposer med rim i i Remas frysedisker er kvalitetskjøtt. Det er noe med at det som tilbys en vanlig forbruker ikke framstår som kvalitet du er villig til å betale mer for. I hvertfall ikke samtidig med at media forteller i store bokstaver om kjøttet ingen vil ha, og du som forbruker står med kjøttposen i handa i butikken og lurer på hvor gammelt det er... Jeg bare nevner det...